torsdag 15. oktober 2009

Og det har hun i så fall helt rett i, Rana

"[Usman] Rana mener statssekretæren [Liebe Rieber-Mohn], gjennom flere utspill, har vist at hun oppfatter innvandrere som en byrde og belastning på velferdssamfunnet.", skriver VG i dag

Og det har hun etter alt å dømme helt rett i. Norge har et stort underskudd på statsbudsjettet dersom vi ser vekk fra oljeinntektene. Dette betyr at gjennomsnittsnordmannen, innvandrer som innfødt, får mer igjen fra det offentlige enn vedkommende bidrar med. Dersom befolkningen øker med flere gjennomsnittsinnbyggere må vi derfor enten øke oljepengebruken eller redusere bruken av oljepenger per person. Begge deler kan betraktes som en økonomisk byrde.

Siden gjennomsnittsinnvandreren, og da spesielt den fremmedkulturelle gjennomsnittsinnvandreren (de vestlige har nemlig samme arbeidsdeltagelse som innfødte), har lavere arbeidsdeltagelse og høyere forbruk av trygdeytelser enn innfødte, er gjennomsnittsinnvandreren en større økonomisk byrde for samfunnet enn gjennomsnittsnordmannen. Noen høyt kvalifiserte innvandrere vil gi et positivt økonomisk bidrag, men det store flertallet vil ikke. Selv om de eventuelt betaler mer skatt enn de får i diverse velferdsytelser. For det offentlige har mange andre utgifter enn velferdsordninger.

Dette er et faktum og ikke noe man kan kan dialogisere eller tolerere seg vekk fra. Man må gjerne komme med andre argumenter for å gi fremmedkulturelle innvandrere opphold i Norge, men økonomisk lønnsomt er det ikke.

Dersom, og det får vi ta forbehold om, Liebe Rieber-Mohn mener at innvandrere er en økonomisk byrde for velferdssamfunnet, så har hun helt rett i det, Usman Rana. På samme måte som de fleste av oss - men i større grad. Og det syns jeg du burde tenke litt over. Disse sammenhengene er du smart nok til å forstå. Hvis du vil.

Videre lesning som anbefales på det varmeste: En meget god artikkel om arbeidsinnvandring og lønnsomhet.

tirsdag 13. oktober 2009

Prioriterer vekk å hjelpe millioner av syke i u-land

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke bevilgningene til drift av asylmottak med 1.4 milliarder. I 2009 vil driften koste 2,4 milliarder. Samlet blir dette 3,8 milliarder. For å ta vare på 15-20000 asylsøkere.

Dette betyr at regjeringen prioriterer vekk å bruke de samme pengene på å utdanne 1900 leger. (Det koster ca. 2 millioner å utdanne en lege.) Leger som kunne ha jobbet i de aller fattigste landene i verden. Blant de som virkelig trenger det mest. Hver lege kunne kanskje ha behandlet tusen pasienter i året, tilsammen rundt to millioner pasienter.

Norskopplæring og integrering styrkes med 920 millioner kroner. Eller 460 leger, dvs. en halv million pasienter, per år. Og det er bare neste års økning av en allerede stor pott. Det går helt fint å hjelpe folk uten å bruke store ressurser på norskopplæring og integrering i det norske samfunnet. Men da må vi hjelpe annerledes enn ved innvandring.

1 2 3 4

onsdag 7. oktober 2009

Benytt sjansen, SV!

I regjeringsforhandlingene skal arbeiderpartiet har vunnet en drakamp om innstramming av asylpolitikken. La oss håpe dette reduserer asylinstituttets pengeslukende egenskaper. Det kan potensielt frigi mye midler.

Steinar Lem foreslo noen saker SV burde være interessert i å følge opp som alternativer til den altfor liberale og urettferdige asylpolitikken som føres i dag:

""Jeg har i hele mitt liv arbeidet for at nordmenn skulle redusere sitt forbruk til fordel for global fattigdomsbekjempelse og miljø. Det har ikke norsk venstreside eller norske antirasister, som derimot er intenst opptatt av at knapt en eneste asylsøker skal sendes tilbake til hjemlandet. De krever ikke at titalls av milliarder må brukes til vaksineprosjekter, rent drikkevann, anstendige flyktningleire."

Her er det bare å kjøre på Akthar Chaudry og resten av SV. Innstrammingene frigjør midler som kan brukes til at livet blir lettere for svært mange flere mennesker enn de som klarer å komme seg til Norge for å søke asyl. Livskvalitet er ikke proporsjonalt med levestandard. Innstrammingene, la oss håpe de blir mange, kan øke verdens samlede livskvalitet, vi skal bare passe på å bruke de frigjorte midlene annerledes.

Å etablere omsorgs- og utdanningstilbud for enslige mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland, som regjeringen foreslår, er en spe, men lovende start.

Da blir godene fordelt på fornuftig vis. Dette er god sosialistisk politikk.

fredag 2. oktober 2009

Asylpolitikken må uansett legges kraftig om

De fleste asylsøkere oppfører seg greit melder dagbladet i dag. Det er da hverken overraskende eller spesielt på noen måte. Hvis jeg kom til et nytt land i den hensikt å få opphold der ville jeg ha oppført meg så pent jeg bare kunne. Og det er heller ingen grunner til å mistenke folk fra andre land for å være slemmere enn nordmenn.

Overhodet ikke. Mange asylsøkere er flotte mennesker.

Det store problemet med dagens asylpolitikk er urettferdigheten. At det i asylsøkernes hjemland er hundretusener og millioner som lider og som ikke har de ressursene det krever å ta seg til Norge for å søke asyl. Når bare drift av asylmottakene kostet over 1,2 millioner per asylsøker som ble innvilget asyl i fjor (450 000 per asylsøker som ble innvilget opphold), så har asylinstituttet vokst til berget som fødte en mus.

Asyl bør bare innvilges til personer som er personlig forfulgt pga. ikke-voldelig arbeid for å fremme menneskerettighetene, for å drive kritisk journalistikk eller for å drive legitim opposisjonspolitikk.

Jeg vet ikke hvor mange vi kunne ha hjulpet til et verdig liv for de 2,4 milliardene UDI har fått for å drive asylmottak i år, men det er ingen tvil om at vi kommer opp i et betydelig større antall enn de 4-5000 som ser ut til å få opphold. Og ren drift av asylmottakene er bare en liten del av kostnadene forbundet med asylsøkere og integrering av disse.