Se for deg at du bor i et krigsherjet land. En natt blir den lille landsbyen du bor i jevnet med jorda. Huset ditt har brent ned og nåla som pleide å stå i den ene veggen har forsvunnet i asken.
En av familiene i nabolaget er hakket mer velstående enn de andre i landsbyen og har råd til å flykte. Ryktene sier de har dratt til et fremmed land langt borte.
Selv eier du altså ikke lenger nåla i veggen og har de neste årene mer enn nok med å holde deg selv og familien i live. Dere har blitt noen av verdens 800 millioner kronisk underernærte.
Tre-fire år etter den sjebnesvangre natta kommer nabofamilien tilbake. På ferie. Det har gått dem vel i det nye landet. Tenåringsbarna har tidsriktige moteklær, solbriller, gele i håret og iPod i ørene. Myndighetene i det fremmede landet er såre fornøyde med å ha brukt like mye ressusrer på nabofamilien som det ville ha kostet å bygge opp igjen landsbyen: De har nemlig oppfyllt flyktningkonvensjonen, og da må de jo ha gjort det eneste rette.
Noen hadde sikkert klart å bli hoppende glade på naboens vegne.
Jeg hadde blitt forbannet!
Dagens asylpolitikk er urettferdig.
Allikevel støttes dagens system, i hvertfall prinsippene, både av arbeiderpartiet og høyre som begge hevder å ville føre "en streng, men rettferdig innvandringspolitikk".
Men den er ikke rettferdig. Hvor streng er den?
I fjor var nettoinnvandringen til Norge fra fremmedkulturelle land ca. 15000 personer. Med en slik innvandring vil vi i følge SSB ha en fremmedkulturell innvandrerbefolkning på mellom 1,1 og 1,7 millioner om femti år. Dette representerer en dramatisk endring av befolkningssammensetningen på relativt kort tid.
Mange lurer med rette på hvordan i alle dager vi skal klare å integrere alle disse. Og ikke minst, hvilke konsekvenser en mislykket integrering vil føre med seg. Heldigvis er alle partiene enige om at integrering er viktig. Uheldigvis er partiene uenige om hvordan en god integrering skal gjennomføres, men enige om at de andre partienes integreringspolitikk ikke er god, og vil føre til problemer. Først og fremst for innvandrerbefolkningen, men også, dog i mindre grad, for resten av befolkningen.
Vi står i fare for ikke å klare å ta godt nok vare på de flyktningene som kommer til Norge.
Dagens innvandringspolitikk er for slapp.
Kilde:
SSB om innvandringsbefolkningen i framtida
Fra dagens nyheter:
Asylsøkere får 10000 kroner får å dra hjem Her også
Sultkatastrofe under oppseiling i Etiopia
Edit: Storberget tar et steg i riktig retning. Vi får håpe det er det første av mange.
Edit 2: Vi klarer ikke å ta godt nok vare på alle asylsøkerne som kommer.
mandag 31. august 2009
Feil fokus i dagens flyktningdebatt
Dagens flyktningdebatt i regi av Flyktninghjelpen ble desverre, og som forventet, en konkurranse i å ha mest mulig feil fokus. En debatt om hvordan vi kan slippe inn så få eller mange asylsøkere som mulig, men ikke for få og hvertfall ikke for mange og samtidig oppfylle flyktningkonvensjonen. Det store spørsmålet: Hvordan vi kan hjelpe flest mulig fra et uverdig liv til et verdig liv - se det var det ingen som gadd å diskutere.
Et lite lyspunkt var senterpartiets representant som poengterte at vi balanserer på en knivsegg når det gjelder å behandle mindreårige asylsøkere på en akseptabel måte kontra å oppfordre til menneskesmugling.
For det er et faktum, man kan like det eller ikke, at ved å gi mindreårige opphold i Norge, så velger vi også vekk muligheten til å bruke pengene som går med, til å hjelpe flere i sitt eget hjemland. Og vi gir folk forhåpninger om at bare de ofrer nok ressurser på å komme seg til Norge, så vil alt ordne seg.
Det er et faktum at å gi en traumatisert asylsøker psykologisk hjelp krever store ressurser. Ressurser vi burde ha brukt på å utdanne personer fra krigsrammede land til krisepsykologer. Slik at vi kunne ha hjulpet flere traumatiserte krigsofre uten å øke ressursbruken.*)
Tilsvarende argumenter kan brukes på omtrent alle mulige lignende tilfeller. Bare prøv! Og om du finner noen unntak, del dem gjerne i kommentarfeltet.
De store helhetlige synspunkter mangler dessverre altfor ofte i flyktningdebatten. Og det er synd, for det går til syvende og sist utover flyktingene som ikke får hjelp. Dersom det hadde vært krig eller nød i Norge. Hva ville du ha valgt: a) De som har ressurser til å reise rundt halve jorda får hjelp til å leve et liv i overflod, eller b) flest mulig hjelpes til verdige levekår.
Selv er jeg ikke i tvil, alternativ b) er i mine øyne det suverent beste.
Men kan vi ikke gjøre begge deler! Både bistand og et omfattende system for mottak av asylsøkere?
Jo det kan vi!
Og det gjør vi idag. Og det hele blir mindre effektivt enn det kunne ha vært.
For vi kan bare bruke de pengene vi setter av til internasjonal solidaritet én gang.
Og ved å bruke en stor del av denne potten på et så lite effektivt tiltak som dagens asylsystem er, så reduserer vi også antall mennesker vi kunne, og burde, ha hjulpet.
Istedenfor å fokusere på alt mulig annet må vi koke det hele ned til det enkle spørsmålet som ble stilt over: Hvordan skal vi hjelpe flest mulig. For det gjør vi ikke med dagens system.
*)(Uten at det vil være noe galt i å øke ressursbruken, det bør vi absolutt vurdere.)
Linker:
http://www.dagbladet.no/2009/08/31/nyheter/valg_2009/valg09/politikk/innenriks/7882704/">Flyktningdebatten
Et lite lyspunkt var senterpartiets representant som poengterte at vi balanserer på en knivsegg når det gjelder å behandle mindreårige asylsøkere på en akseptabel måte kontra å oppfordre til menneskesmugling.
For det er et faktum, man kan like det eller ikke, at ved å gi mindreårige opphold i Norge, så velger vi også vekk muligheten til å bruke pengene som går med, til å hjelpe flere i sitt eget hjemland. Og vi gir folk forhåpninger om at bare de ofrer nok ressurser på å komme seg til Norge, så vil alt ordne seg.
Det er et faktum at å gi en traumatisert asylsøker psykologisk hjelp krever store ressurser. Ressurser vi burde ha brukt på å utdanne personer fra krigsrammede land til krisepsykologer. Slik at vi kunne ha hjulpet flere traumatiserte krigsofre uten å øke ressursbruken.*)
Tilsvarende argumenter kan brukes på omtrent alle mulige lignende tilfeller. Bare prøv! Og om du finner noen unntak, del dem gjerne i kommentarfeltet.
De store helhetlige synspunkter mangler dessverre altfor ofte i flyktningdebatten. Og det er synd, for det går til syvende og sist utover flyktingene som ikke får hjelp. Dersom det hadde vært krig eller nød i Norge. Hva ville du ha valgt: a) De som har ressurser til å reise rundt halve jorda får hjelp til å leve et liv i overflod, eller b) flest mulig hjelpes til verdige levekår.
Selv er jeg ikke i tvil, alternativ b) er i mine øyne det suverent beste.
Men kan vi ikke gjøre begge deler! Både bistand og et omfattende system for mottak av asylsøkere?
Jo det kan vi!
Og det gjør vi idag. Og det hele blir mindre effektivt enn det kunne ha vært.
For vi kan bare bruke de pengene vi setter av til internasjonal solidaritet én gang.
Og ved å bruke en stor del av denne potten på et så lite effektivt tiltak som dagens asylsystem er, så reduserer vi også antall mennesker vi kunne, og burde, ha hjulpet.
Istedenfor å fokusere på alt mulig annet må vi koke det hele ned til det enkle spørsmålet som ble stilt over: Hvordan skal vi hjelpe flest mulig. For det gjør vi ikke med dagens system.
*)(Uten at det vil være noe galt i å øke ressursbruken, det bør vi absolutt vurdere.)
Linker:
http://www.dagbladet.no/2009/08/31/nyheter/valg_2009/valg09/politikk/innenriks/7882704/">Flyktningdebatten
Om medmenneskelighet, kynisme og prioriteringer
Samtlige partier på stortinget er for å bruke noen av Norges ressurser til å hjelpe mennesker som har det vanskelig i andre land. Det er vår moralske plikt. Vil man ha en liten pott kan man stemme FrP. Vil man ha en større pott kan SV være et alternativ. Det finnes i dag ingen partier som vil sette av en stor pott til internasjonal solidaritet og samtidig stramme inn innvandringspolitikken og minimere utgiftene denne fører med seg.
Drift av asylmottak, behandling av asylsøknader, advokathonorarer, språkopplæring - alt dette koster flere milliarder i året. Og hjelper bare noen få. I 2008 kom 14 431 asylsøkere til Norge. 1077 av disse fikk asyl og 1971 personer fikk opphold av andre grunner. Ren drift av asylmottakene pluss dagpenger til asylsøkerne kostet 1.376 mrd. kroner. Det tilsvarer 450 000 kroner per asylsøker som fikk opphold. Eller 1,28 millioner per asylsøker som ble innvilget asyl. Og siden kommer utgifter til bosetting, språkopplæring osv.
Dette er en hån mot de 800 millioner menneskene i verden som er kronisk underernærte. Dette er en hån mot alle mennesker i verden som vi kunne ha gitt et verdig liv for en adskillig billigere penge.
Å bruke penger på å hjelpe folk som har det vanskelig i verden er ikke sløseri. Det er en moralsk plikt.
Å drive denne hjelpen på en lite effektiv måte, derimot, det er sløseri.
Når vi innvilger en asylsøknad velger vi å bruke store ressurser på å hjelpe en person fra et uverdig liv til et liv i et overflodssamfunn. Vi velger samtidig vekk å hjelpe et større antall mennesker fra et uverdig liv til et verdig liv. Dette regnes som medmenneskelig.
Å stramme inn på asylpolitikken regnes av enkelte som kynisk. Dette er feil. Det er dagens asylpraksis som er kynisk. Vi velger vekk å hjelpe mange mennesker fordi vil heller vil hjelpe noen få. Å bruke de tilgjengelige midlene til å hjelpe flest mulig til et verdig liv er medmenneskelig. Det gjør vi ikke i dag.
Men kan vi ikke gjøre begge deler? Vi hjelper jo allerede mange i fattige land gjennom bistand og u-hjelp? Vi hjelper som alle vet allerede i dag mange gjennom bistandsarbeid. Det må vi fortsette med. Men uansett hvor stort bistandsbudsjettet er så er dagens asylpolitikk ineffektiv. Vi vil alltid kunne hjelpe enda flere gjennom en reformering av asylsystemet og overføring av ressursene til bistandsbudsjettet.
Det handler bare om prioriteringer.
Linker: Statistisk sentralbyrås temasider om innvandring: http://www.ssb.no/innvandring/ Tall og fakta fra UDI, 2008: http://www.udi.no/upload/Pub/Aasrapport/2008/UDI_Tall_og_fakta_web_rettet_versjon.pdf UDIs årsrapport 2008: http://www.udi.no/upload/Pub/Aasrapport/2008/UDI_arsrapport_web.pdf
Drift av asylmottak, behandling av asylsøknader, advokathonorarer, språkopplæring - alt dette koster flere milliarder i året. Og hjelper bare noen få. I 2008 kom 14 431 asylsøkere til Norge. 1077 av disse fikk asyl og 1971 personer fikk opphold av andre grunner. Ren drift av asylmottakene pluss dagpenger til asylsøkerne kostet 1.376 mrd. kroner. Det tilsvarer 450 000 kroner per asylsøker som fikk opphold. Eller 1,28 millioner per asylsøker som ble innvilget asyl. Og siden kommer utgifter til bosetting, språkopplæring osv.
Dette er en hån mot de 800 millioner menneskene i verden som er kronisk underernærte. Dette er en hån mot alle mennesker i verden som vi kunne ha gitt et verdig liv for en adskillig billigere penge.
Å bruke penger på å hjelpe folk som har det vanskelig i verden er ikke sløseri. Det er en moralsk plikt.
Å drive denne hjelpen på en lite effektiv måte, derimot, det er sløseri.
Når vi innvilger en asylsøknad velger vi å bruke store ressurser på å hjelpe en person fra et uverdig liv til et liv i et overflodssamfunn. Vi velger samtidig vekk å hjelpe et større antall mennesker fra et uverdig liv til et verdig liv. Dette regnes som medmenneskelig.
Å stramme inn på asylpolitikken regnes av enkelte som kynisk. Dette er feil. Det er dagens asylpraksis som er kynisk. Vi velger vekk å hjelpe mange mennesker fordi vil heller vil hjelpe noen få. Å bruke de tilgjengelige midlene til å hjelpe flest mulig til et verdig liv er medmenneskelig. Det gjør vi ikke i dag.
Men kan vi ikke gjøre begge deler? Vi hjelper jo allerede mange i fattige land gjennom bistand og u-hjelp? Vi hjelper som alle vet allerede i dag mange gjennom bistandsarbeid. Det må vi fortsette med. Men uansett hvor stort bistandsbudsjettet er så er dagens asylpolitikk ineffektiv. Vi vil alltid kunne hjelpe enda flere gjennom en reformering av asylsystemet og overføring av ressursene til bistandsbudsjettet.
Det handler bare om prioriteringer.
Linker: Statistisk sentralbyrås temasider om innvandring: http://www.ssb.no/innvandring/ Tall og fakta fra UDI, 2008: http://www.udi.no/upload/Pub/Aasrapport/2008/UDI_Tall_og_fakta_web_rettet_versjon.pdf UDIs årsrapport 2008: http://www.udi.no/upload/Pub/Aasrapport/2008/UDI_arsrapport_web.pdf
søndag 30. august 2009
Hvorfor trenger vi dette?
Steinar Lem, grunnleggeren av "Fremtiden i våre hender", skrev våren 2009, ikke lenge før han døde av kreft, en glimrende kronikk som setter ord på noe mange nordmenn tenker, men har hatt vanskelig for å utrykke. Dagens innvandrings og asylpolitikk er ineffektiv og vil i tillegg føre til store utfordringer for det norske samfunnet. Human Rights Services publiserte litt senere en utdypning av Lems tanker.
"De enorme utgiftene som går med til mottak av asylsøkere til Norge, som for eksempel juridisk hjelp til å kaste inn stadig nye momenter til å trenere sakene, og lokalaksjoner for at bestemte asylsøkere ikke må tilbake – appellerer selvsagt til hjertet. De fattigste er usynlige. Ingen aksjoner for dem. Det som trengs er å se de usynlige.", skriver han der.
Og spikeren treffes på hodet. Dagens asylpolitikk har utspilt sin rolle og må reformeres. Vårt moralske ansvar er å hjelpe så mange vi kan fra uverdig til et verdig liv. Livskvalitet er ikke proporsjonalt med materiell velstand. Vi maksimerer ikke mengden livskvalitet i verden ved å hjelpe noen få fra uverdige liv til et liv i overflod. Vi må tenke helt nytt, vi må fokusere på de svakeste. De svakeste dukker ikke opp på Gardermoen for å levere en asylsøknad.
Av stortingspartiene er det i dag bare FrP som ønsker en kraftig innstramming i asylpolitikken. Mange er imidlertid veldig uenige i resten av FrPs politikk. Vi trenger derfor et parti som vil støtte en rødgrønn regjering i de aller fleste sakene, men som vil kjempe for en kraftig innstramming i asylpolitikken. Ressursene som spares på innstramming skal gå til å hjelpe de svakeste i verden. Vi skal slutte å hjelpe de få, og begynne å hjelpe de mange.
Lenker:
Kronikken: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3014756.ece
Utdypingen: http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=34&tekstid=2483
Steinar Lem: http://no.wikipedia.org/wiki/Steinar_Lem
"De enorme utgiftene som går med til mottak av asylsøkere til Norge, som for eksempel juridisk hjelp til å kaste inn stadig nye momenter til å trenere sakene, og lokalaksjoner for at bestemte asylsøkere ikke må tilbake – appellerer selvsagt til hjertet. De fattigste er usynlige. Ingen aksjoner for dem. Det som trengs er å se de usynlige.", skriver han der.
Og spikeren treffes på hodet. Dagens asylpolitikk har utspilt sin rolle og må reformeres. Vårt moralske ansvar er å hjelpe så mange vi kan fra uverdig til et verdig liv. Livskvalitet er ikke proporsjonalt med materiell velstand. Vi maksimerer ikke mengden livskvalitet i verden ved å hjelpe noen få fra uverdige liv til et liv i overflod. Vi må tenke helt nytt, vi må fokusere på de svakeste. De svakeste dukker ikke opp på Gardermoen for å levere en asylsøknad.
Av stortingspartiene er det i dag bare FrP som ønsker en kraftig innstramming i asylpolitikken. Mange er imidlertid veldig uenige i resten av FrPs politikk. Vi trenger derfor et parti som vil støtte en rødgrønn regjering i de aller fleste sakene, men som vil kjempe for en kraftig innstramming i asylpolitikken. Ressursene som spares på innstramming skal gå til å hjelpe de svakeste i verden. Vi skal slutte å hjelpe de få, og begynne å hjelpe de mange.
Lenker:
Kronikken: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3014756.ece
Utdypingen: http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=34&tekstid=2483
Steinar Lem: http://no.wikipedia.org/wiki/Steinar_Lem
Abonner på:
Innlegg (Atom)