Med et rødgrønt parti eller et sentrumsparti med en restriktiv linje i innvandringspolitikken ville man ha fjernet det demokratiske vakumet som mange velgere opplever i dag. De som vil ha en kraftig innstramming i innvandringspolitikken, men som ikke vil stemme på et høyrepopulistisk parti med en uansvarlig økonomisk politikk har ingen opplagte partier å stemme på.
Dette kan føre til både en unødvendig høyredreining av politikken eller en mer liberal innvandringspraksis enn det nordmenn egentlig ønsker. Og skal integreringen lykkes må Ola og Kari være med på leken og føle seg komfortable med det antallet innvandrere som får innvilget opphold i Norge.
Får vi muligheten til å stemme på et slikt parti om fire år?
Edit: Aslak Nore vurderer å engasjere seg i politikken. En innvandringsskeptisk sosialdemokrat. Interessant!
Hei
SvarSlettJeg synes du tar opp en viktig sak, og det er flere og flere som argumenterer for denne typen "paradigmeskifte".
Men vet du for eksempel hvor mange "ikke-vestlige" innvandrere det egentlig kommer til Norge hvert år? Vet du hvordan mottaksystemet fungerer, og hva som skjer med de som får avslag? Har du besøkt et ventemottak? Kjenner du noen asylsøkere, eller har du sett på en saksgang? Jeg blir overrasket hvor mange mennesker som ser ut til å mene at Norge fører en liberal innvandringspolitikk; dette er slett ikke tilfellet. Det finnes ingen arbeidsinnvandring fra ikke-vestlige land, grensen er fullstendig stengt, utenom noen få spesialister. Familiegjenforening, som er en menneskerett, er betydelig innskrenket etter de rødgrønnes 13 punkter i fjor. Barn får ikke gjenforening med mødrene sine med mindre disse kan bevise at de har over en viss inntekt. Når det gjelder å få barn ut av mogadishu eller kabul til sine foreldre syns jeg ikke at slike hensyn burde være på bordet i det hele tatt. De eneste som får opphold i Norge er omtrent halvparten av de menneskene som søker asyl, som pleier å være mellom 5 og 15 tusen søkere (altså mellom 2 og 7.5 tusen mennesker i året som får opphold, plus noen tusen til på familiegjenforening og tusen kvoteflyktninger). Altså er "flommen" som media stresser om bare en liten oppsving, og slett ikke uvanlig om man ser på tiårsperioder. Til sammenligning tar Iran inn millioner av flyktninger. Chad, et av verdens desidert fattigste land, tar imot flere flyktninger en Norge.
Folk i Norge ser ikke ut til å forstå at grunnene til at folk flykter er mange og kompliserte, og at man ikke enkelt kan dele folk i "uskyldige, stakkarslige flyktninger" og "kyniske lykkejegere". Den politikken som er anført av NATO, WTO, og IMF (blant andre) i de siste tredve årene har gjort landene i sør stadig vanskeligere å leve i. Man trenger et lovverk som inseer de forskjellige grunnene mennesker flykter og behandler dem som mennesker, heller enn å møte dem med kriminalisering. (Visste du for eksempel at det teknisk sett er ulovlig å søke asyl i det hele tatt? Man har bare lov å søke fra innenfor Norges grenser, og det er ingen lovlig måte å komme seg inn i Norge for å søke asyl- dette til tross for at asyl er en menneskerett som Norge er forpliktet til å respektere som medlemsland i FN)
Jeg er selv halv utenlandsk (vesteuropeisk, ikke bekymre deg) og bor på oslo øst, og har alltid hatt mange utenlandske venner og bekjente. Denne farlige utviklingen har jeg aldri lagt merke til, selv om det for all del ikke alltid er like knirkefritt. Oslo slik det er i dag er det eneste Oslo jeg kjenner, og jeg liker å bo her. Det jeg tror man må innse er at i og med at verden går den veien det går (noe den norske stat, i likhet med resten av Europa, må ta litt av ansvaret får) så kommer folk til å prøve å komme seg til Europa. Dette er uungåelig. Når folk har det for jævlig, vil de prøve å forbedre sin livsituasjon, akkurratt som europeere og nordmenn gjorde for 100 år siden da Marcus Thrane oppfordret norske husmenn til å reise til USA for å slippe unna undertrykkelse og lære om arbeiderkamp. Folk prøver å komme inn i Europa, og i grenselandene, Spania, Hellas, Italia, Rumenia, osv, er det snakk om millioner av mennesker. Det tas allerede i bruk tildels svært harde midler for å få ned tallene. For å være enda mer restriktive må man vel begyne å skyte med skarpt på alle disse ungdommene og småbarnsfamiliene mens de svømmer mot stranda eller prøvre å klamre fast i en lastebil. Et Europa eller et Norge med en enda mer restriktiv politikk en den som allerede føres av Schengen vil virkelig måtte spørre seg om noen tusen flyktinger mindre i året er verdt det det vil koste oss som samfunn.
SvarSlettjeg er forøvrig ikke særlig fornøyd med utspillet fra Utrop, men hvis man for eksempel vil gjøre noe med voldtektsproblemene i Norge hadde det vært MYE mer effektivt å fokusere på voldtekt i nære relasjoner, som er et jaevlig mye større problem en overfallsvoldtekt her til lands. men det snakkes veldig lite om.
Jaja. Det ble et langt innlegg. Håper jeg ikke spammer bloggen din.
I fjor kom det ca. 15000 fremmedkulturelle til Norge, netto. Samtidig ble det født 55000 barn i Norge i fjor.
SvarSlettAntallet fremmedkulturelle nettoinnvandringer er således veldig stort for Norge, men en dråpe i havet i verdenssammenheng.
Vi kan ikke hjelpe alle, men vi må hjelpe så mange vi kan til verdige liv. Vi skal hjelpe folk, men vi må gjøre det effektivt. Det gjør vi ikke ved innvandring til Norge. Så enkelt mener jeg egentlig det er.
Skulle det for eksempel skje en atomkatastrofe i nordvest-Russland skal vi selvfølgelig åpne grensene for flyktningene som kommer.