mandag 28. september 2009

Bare en tanke...

Alle har fått med seg at det trengs et kjempeløft for å minimere de negative konsekvensene av klimaendringene. Alle har også fått med seg at det er mennesker i fattige land som er mest utsatt for disse virkningene. Og at det er vi i de rike landene som må ta de tyngste løftene i klimakampen.

I dag er det vanlige å argumentere at Norge som et rikt land har en moralsk plikt til å hjelpe mennesker i andre land som er i en fortvilet situasjon, og at vi derfor må ta imot flyktninger og asylsøkere pluss evt. familiegjenforening for disse. Som Lars Sponheim sa i valgkampen "Det er 200 millioner flyktninger i verden, det skulle bare mangle om ikke Norge skulle kunne ta imot noen få tusen asylsøkere i året". Sponheim har helt rett i at det er veldig mange som kunne ha hatt behov for vår hjelp. Han har også helt rett i at vi bare hjelper en veldig liten, nesten ubetydelig, andel av disse gjennom innvandring til Norge. Vi har ikke sjans i havet til å hjelpe alle. Derfor må vi hjelpe flest mulig av disse 200 millionene.

Og da bør vi vurdere alle alternative måter å hjelpe på. Kan det hende at den beste måten å hjelpe flyktninger på er å redusere verdens framtidige konfliktnivå? Færre konflikter -> færre flyktninger. Klimaendringene vil føre til konflikter. Klimavennlig tenking er flyktningehjelp. Ikke for dagens flyktninger, men for framtidige flyktninger. Og dem er det potensielt mange av.

Selv om vi, som Sponheim påpeker, bare hjelper noen ganske få, så koster dette en hel del. UDI har et budsjett på rundt ni milliarder kroner i år. Det koster ikke så mye å gi en polsk snekker arbeidstillatelse eller en student et ID-nummer. Mesteparten av utgiftene er forbundet med asylsøkere og andre fremmedkulturelle og opplegget rund disse. 2,4 milliarder er f. eks. satt av til ren drift av asylmottakene.

Det viser seg også at 33% av de ikke-vestlige innvandrerne er økonomisk selvhjulpne, mot omtrent halvparten av resten av befolkningen. Det betyr at det er 200 000 av de fremmedkulturelle innvandrerne er like selvhjulpne som nordmenn. 100 000 er det ikke. Hvis vi antar en gjennomsnittstøtte på 150 000 kroner for hver av disse 100 000 kommer vi opp i 15 milliarder kroner. Kanskje det er mindre, kanskje det er mer, men det er i den størrelsesordenen. (Dette betyr selvfølgelig ikke at de fremmedkulturelle innvandrerne er dårligere mennesker enn oss, det er ikke lett å komme til et fremmed land, men dette representerer uansett en stor utgift.)

I tillegg kommer utvanningen av oljefondet. Dette er i dag på ca. 500 000 kroner per nordmann. Dette betyr en utvanning på 7,5 milliarder på de ca. 15000 (netto) fremmedkulturelle innvandrerne som kom i fjor. *)

Sluttsummen i dette veldig forenklede og primitive overslaget viser at den fremmedkulturelle komponenten av innvandringen til Norge, den delen som er vårt bidrag til internasjonal solidaritet, ihvertfall koster i størrelsesorden 20 til 30 milliarder kroner per år. Det blir mellom 1,3 og to millioner kroner per innvandrer. Anslaget er forsiktig, vi har for eksempel ikke tatt med utgifter til utbygging av infrastruktur som følge av befolkningsøkningen innvadringen representerer.

Jeg mener vi har et moralsk ansvar for å bruke disse pengene på en adskillig mer effektiv måte.

Vi skal hjelpe, og vi må sørge for å få så mye hjelp som mulig fra hver krone. At innvandring skal være lønnsomt er en overforenkling og en grov generalisering.

Vi bør tenke annerledes. Bygge skoler i u-land for å gi flest mulig et grunnlag for et bedre liv. Gi kvinner en mulighet for å utdanne seg og få færre barn, og i høyere alder, enn nå slik at befolkningsveksten kan dempes. Sørget for å gi mennesker i andre deler av verden en mulighet til å utvikle bærekraftige samfunn basert på kunnskap og miljøvennlig teknologi. 20-30 milliarder i året er mye penger. Man kan få mye god utdanning for det, og å dempe befolkningsveksten er essensielt for å løse klimakrisen.

Eller hvorfor ikke bygge diker i Bangladesh? Noen milliarder i året blir mange kilometer. I løpet av noen tiår kunne kanskje livsgrunnlaget for millioner av mennesker ha blitt reddet.

Utbygging av miljøvennlig energiteknologi og vannrenseteknologi i fattige land er heller ingen dårlig idé.

Alle disse tiltakene ville ha vært betydelige bidrag i klimakampen og dermed effektiv indirekte flyktningehjelp. Vi kunne ha hjulpet adskillig flere med pengene våre enn de få tusen som vi hjelper i dag. Som et lite eksempel: Organisasjonen Oxfam ber om 0,1 milliarder til nødhjelp i forbindelse med tørken i Øst-afrika. 0,1 milliarder for å redde millioner av mennesker. Det setter ting i perspektiv.

Eller et annet aktuelt eksempel: FN ber om ca 0,1 milliarder for å takle den prekære humanitære situsajonen i Jemen. Så langt har ingen penger kommet inn...


*)Og ja, polske snekkere og svenske servitører representerer også en utvanning av oljefondet*. Vi kommer opp i over 20 milliarder i utvanning hvis også vestlige innvandrere tas med. Mangel på arbeidskraft skyldes vårt urimelig store forbruk. Både materielt og av offentlige tjenester. Dette forbruket bør vi redusere. Et samfunn som er avhengig av befolkningsøkning er ikke bærekraftig.

Linker:
Klimakrisen på dagsorden

3 kommentarer:

  1. Jeg er helt enig i at det er en mye bedre strategi å hjelpe mennesker der de bor, å hjelpe til med å bygge opp land og berifter og ikke bare flytte problemer og mennesker fra en del av verden til en annen.

    Samtidig flykter mange (om ikke alle) asylsøkere fra landet sitt av en grunn. Du redder ikke livet til en politisk forfulgt ved å bygge en skole. Rent vann i springen i et land redder ikke menneskerettighetsaktivisten myndighetene vil ha drept.

    Man kan kanskje argumentere for at det er viktigere å redde "millioner av mennesker" enn noen få som er i opposisjon, men det går bare dersom europeere skal fortsette å styre land og prosjekter etter støtten har blitt gitt (vi ser jo hvordan det har gått i Afrika..).

    Disse menneskene er i alle høyeste grad nødvendig for landet sitt, bare de trygt kan oppholde seg der og ikke bli drept for sine meninger. Disse utgjør selvsagt et mindretall av asylsøkere og flyktninger, men det er vanskelig å vite hvem som er hva (ellers hadde vi vel ikke hatt så mange ID-løse som stikker av fra mottakene).

    Jeg har alltid vært for å hjelpe folk der de bor i stedet for å bare flytte dem nordover, men det kan ikke være enten eller. Det håper og tror jeg du ikke mente heller :)

    SvarSlett
  2. Vi er enige:) Se boksen ute til høyre! Menneskerettighetsaktivister og opposisjonelle bør innvilges asyl. Opphold på humanitært grunnlag bør ikke innvilges. Heller ikke asyl fordi man tilhører forfulgte grupper. Men bør være personlig forfulgt pga. at man aktivt har gjort en innsats for en bedre verden for å få innvilget asyl i Norge.

    SvarSlett