Feil fokus i dagens flyktningdebatt

Dagens flyktningdebatt i regi av Flyktninghjelpen ble desverre, og som forventet, en konkurranse i å ha mest mulig feil fokus. En debatt om hvordan vi kan slippe inn så få eller mange asylsøkere som mulig, men ikke for få og hvertfall ikke for mange og samtidig oppfylle flyktningkonvensjonen. Det store spørsmålet: Hvordan vi kan hjelpe flest mulig fra et uverdig liv til et verdig liv - se det var det ingen som gadd å diskutere.

Et lite lyspunkt var senterpartiets representant som poengterte at vi balanserer på en knivsegg når det gjelder å behandle mindreårige asylsøkere på en akseptabel måte kontra å oppfordre til menneskesmugling.

For det er et faktum, man kan like det eller ikke, at ved å gi mindreårige opphold i Norge, så velger vi også vekk muligheten til å bruke pengene som går med, til å hjelpe flere i sitt eget hjemland. Og vi gir folk forhåpninger om at bare de ofrer nok ressurser på å komme seg til Norge, så vil alt ordne seg.

Det er et faktum at å gi en traumatisert asylsøker psykologisk hjelp krever store ressurser. Ressurser vi burde ha brukt på å utdanne personer fra krigsrammede land til krisepsykologer. Slik at vi kunne ha hjulpet flere traumatiserte krigsofre uten å øke ressursbruken.*)

Tilsvarende argumenter kan brukes på omtrent alle mulige lignende tilfeller. Bare prøv! Og om du finner noen unntak, del dem gjerne i kommentarfeltet.

De store helhetlige synspunkter mangler dessverre altfor ofte i flyktningdebatten. Og det er synd, for det går til syvende og sist utover flyktingene som ikke får hjelp. Dersom det hadde vært krig eller nød i Norge. Hva ville du ha valgt: a) De som har ressurser til å reise rundt halve jorda får hjelp til å leve et liv i overflod, eller b) flest mulig hjelpes til verdige levekår.

Selv er jeg ikke i tvil, alternativ b) er i mine øyne det suverent beste.

Men kan vi ikke gjøre begge deler! Både bistand og et omfattende system for mottak av asylsøkere?

Jo det kan vi!

Og det gjør vi idag. Og det hele blir mindre effektivt enn det kunne ha vært.

For vi kan bare bruke de pengene vi setter av til internasjonal solidaritet én gang.

Og ved å bruke en stor del av denne potten på et så lite effektivt tiltak som dagens asylsystem er, så reduserer vi også antall mennesker vi kunne, og burde, ha hjulpet.

Istedenfor å fokusere på alt mulig annet må vi koke det hele ned til det enkle spørsmålet som ble stilt over: Hvordan skal vi hjelpe flest mulig. For det gjør vi ikke med dagens system.

*)(Uten at det vil være noe galt i å øke ressursbruken, det bør vi absolutt vurdere.)

Linker:
http://www.dagbladet.no/2009/08/31/nyheter/valg_2009/valg09/politikk/innenriks/7882704/">Flyktningdebatten