Tall fra Sverige

I likhet med Norge opplever også Sverige stor asyltilstrømning om dagen. Og en økende andel av disse er enslige mindreårige. Affes statistik-blogg har gjort noen interessante betraktninger.

En enig kommunstyrelse beslutade i går att kommunen [Hofors kommun] ska ta emot 30 ensamkommande flyktingbarn från maj nästa år.

Varje ensamkommande sk ”barn” kostar 1 900 kronor per dygn.

1900 kr x 365 = 693 500 kr per år.

Hoforsboene er utvilsomt generøse og gavmilde. De hjelper mennesker i nød som har kommet til Sverige for å søke hjelp. Og da må jo tiltakene til kommunen være riktige og gode? Mon det. Affe har nemlig tatt en titt på hva man alternativt kunne ha brukt disse pengene til.

Vad räcker pengarna till?

Pengarna räcker till mycket! Varje krona är viktig i kampen för att rädda liv och lindra nöd. Och det kostar ofta inte mycket. Några exempel:

1000 kronor kan betala för 4 kirurgiska kit för behandling av splitterskador.
500 kronor kan behandla 100 personer för
hjärnhinneinflammation.
250 kronor kan rädda livet på ett mycket
svårt undernärt barn.
150 kronor kan rädda 15 personer från att
dö i kolera.
70 kronor kan ge 47 barn vaccinationsskydd
mot mässling.
Kostnaden för ett ensamkommande barn hade t ex kunnat rädda

69 350 barn per år från att dö i kolera.

eller

465 635 barn hade kunnat fått vaccinationsskydd mot mässling.

Detta gäller alltså kostnaden för ett enda ensamkommande sk ”barn”.

Hjelper vi for å tilfredstille vår egen samvittighet? Eller hjelper vi for å hjelpe så mange som mulig? Og hjelper vi virkelig de som trenger det mest? Det er godt å se at det er flere som stiller disse spørsmålene. Arnt Folgerø hadde en interessant kronikk i aftenposten forleden. Og Affe har gjort flere utregninger:

Istället för att kasta pengarna på skäggiga barn, som till största delen inte alls är några ”barn”, de är ungdomar/unga män som används som ankare av familjen som hoppas på ett kunna återförenas med ”barnet” i Sverige när ankaret fått PUT, hade vi t ex kunnat rädda:

166,440 000 barn Etthundrasextiosex miljoner fyrahundrafyrtiotusen barn per år från att dö i kolera.

eller

1,117,524 000 barn En miljard etthundrasjutton miljoner femhundratjugofyratusen barn hade kunnat fått vaccinationsskydd mot mässling.

eller fått

332,880 000 trehundratrettiotvå miljoner åttahundraåttiotusen personer behandlade för hjärnhinneinflammation.

eller räddat

6,657 600 sex miljoner sexhundrafemtiosjutusensexhundra mycket svårt undernärda barn.

Det blir bare for dumt. Når skal denne galskapen stoppe?

(En reportasje om noen mindreårige asylsøkere i Småland finnes forresten her.)

Og det har hun i så fall helt rett i, Rana

"[Usman] Rana mener statssekretæren [Liebe Rieber-Mohn], gjennom flere utspill, har vist at hun oppfatter innvandrere som en byrde og belastning på velferdssamfunnet.", skriver VG i dag

Og det har hun etter alt å dømme helt rett i. Norge har et stort underskudd på statsbudsjettet dersom vi ser vekk fra oljeinntektene. Dette betyr at gjennomsnittsnordmannen, innvandrer som innfødt, får mer igjen fra det offentlige enn vedkommende bidrar med. Dersom befolkningen øker med flere gjennomsnittsinnbyggere må vi derfor enten øke oljepengebruken eller redusere bruken av oljepenger per person. Begge deler kan betraktes som en økonomisk byrde.

Siden gjennomsnittsinnvandreren, og da spesielt den fremmedkulturelle gjennomsnittsinnvandreren (de vestlige har nemlig samme arbeidsdeltagelse som innfødte), har lavere arbeidsdeltagelse og høyere forbruk av trygdeytelser enn innfødte, er gjennomsnittsinnvandreren en større økonomisk byrde for samfunnet enn gjennomsnittsnordmannen. Noen høyt kvalifiserte innvandrere vil gi et positivt økonomisk bidrag, men det store flertallet vil ikke. Selv om de eventuelt betaler mer skatt enn de får i diverse velferdsytelser. For det offentlige har mange andre utgifter enn velferdsordninger.

Dette er et faktum og ikke noe man kan kan dialogisere eller tolerere seg vekk fra. Man må gjerne komme med andre argumenter for å gi fremmedkulturelle innvandrere opphold i Norge, men økonomisk lønnsomt er det ikke.

Dersom, og det får vi ta forbehold om, Liebe Rieber-Mohn mener at innvandrere er en økonomisk byrde for velferdssamfunnet, så har hun helt rett i det, Usman Rana. På samme måte som de fleste av oss - men i større grad. Og det syns jeg du burde tenke litt over. Disse sammenhengene er du smart nok til å forstå. Hvis du vil.

Videre lesning som anbefales på det varmeste: En meget god artikkel om arbeidsinnvandring og lønnsomhet.

Prioriterer vekk å hjelpe millioner av syke i u-land

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke bevilgningene til drift av asylmottak med 1.4 milliarder. I 2009 vil driften koste 2,4 milliarder. Samlet blir dette 3,8 milliarder. For å ta vare på 15-20000 asylsøkere.

Dette betyr at regjeringen prioriterer vekk å bruke de samme pengene på å utdanne 1900 leger. (Det koster ca. 2 millioner å utdanne en lege.) Leger som kunne ha jobbet i de aller fattigste landene i verden. Blant de som virkelig trenger det mest. Hver lege kunne kanskje ha behandlet tusen pasienter i året, tilsammen rundt to millioner pasienter.

Norskopplæring og integrering styrkes med 920 millioner kroner. Eller 460 leger, dvs. en halv million pasienter, per år. Og det er bare neste års økning av en allerede stor pott. Det går helt fint å hjelpe folk uten å bruke store ressurser på norskopplæring og integrering i det norske samfunnet. Men da må vi hjelpe annerledes enn ved innvandring.

1 2 3 4

Benytt sjansen, SV!

I regjeringsforhandlingene skal arbeiderpartiet har vunnet en drakamp om innstramming av asylpolitikken. La oss håpe dette reduserer asylinstituttets pengeslukende egenskaper. Det kan potensielt frigi mye midler.

Steinar Lem foreslo noen saker SV burde være interessert i å følge opp som alternativer til den altfor liberale og urettferdige asylpolitikken som føres i dag:

""Jeg har i hele mitt liv arbeidet for at nordmenn skulle redusere sitt forbruk til fordel for global fattigdomsbekjempelse og miljø. Det har ikke norsk venstreside eller norske antirasister, som derimot er intenst opptatt av at knapt en eneste asylsøker skal sendes tilbake til hjemlandet. De krever ikke at titalls av milliarder må brukes til vaksineprosjekter, rent drikkevann, anstendige flyktningleire."

Her er det bare å kjøre på Akthar Chaudry og resten av SV. Innstrammingene frigjør midler som kan brukes til at livet blir lettere for svært mange flere mennesker enn de som klarer å komme seg til Norge for å søke asyl. Livskvalitet er ikke proporsjonalt med levestandard. Innstrammingene, la oss håpe de blir mange, kan øke verdens samlede livskvalitet, vi skal bare passe på å bruke de frigjorte midlene annerledes.

Å etablere omsorgs- og utdanningstilbud for enslige mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland, som regjeringen foreslår, er en spe, men lovende start.

Da blir godene fordelt på fornuftig vis. Dette er god sosialistisk politikk.

Asylpolitikken må uansett legges kraftig om

De fleste asylsøkere oppfører seg greit melder dagbladet i dag. Det er da hverken overraskende eller spesielt på noen måte. Hvis jeg kom til et nytt land i den hensikt å få opphold der ville jeg ha oppført meg så pent jeg bare kunne. Og det er heller ingen grunner til å mistenke folk fra andre land for å være slemmere enn nordmenn.

Overhodet ikke. Mange asylsøkere er flotte mennesker.

Det store problemet med dagens asylpolitikk er urettferdigheten. At det i asylsøkernes hjemland er hundretusener og millioner som lider og som ikke har de ressursene det krever å ta seg til Norge for å søke asyl. Når bare drift av asylmottakene kostet over 1,2 millioner per asylsøker som ble innvilget asyl i fjor (450 000 per asylsøker som ble innvilget opphold), så har asylinstituttet vokst til berget som fødte en mus.

Asyl bør bare innvilges til personer som er personlig forfulgt pga. ikke-voldelig arbeid for å fremme menneskerettighetene, for å drive kritisk journalistikk eller for å drive legitim opposisjonspolitikk.

Jeg vet ikke hvor mange vi kunne ha hjulpet til et verdig liv for de 2,4 milliardene UDI har fått for å drive asylmottak i år, men det er ingen tvil om at vi kommer opp i et betydelig større antall enn de 4-5000 som ser ut til å få opphold. Og ren drift av asylmottakene er bare en liten del av kostnadene forbundet med asylsøkere og integrering av disse.

Vær så snille, alle velmenende grupper, innse realitetene...

Vær så snille, tenk i de store linjene og innse at dagens innvandringspolitikk:

*er dypt urettferdig overfor verdens svakeste - de klarer aldri å ta seg til Norge.
*representerer en moralsk uforsvarlig bruk av Norges ressurser.

Det ville vært salig befriende om vi tok innover oss hvilken hån det er mot verdens millioner av mennesker som lever under uverdige forhold, at vi bruker veldig store ressurser på å hjelpe noen forsvinnende få*) til liv i overflod. Integrering er bra og viktig for de som allerede har kommet, men det er også så kostbart at vi seriøst må vurdere en omlegging av hele innvandringspolitikken.

Lytt til Steinar Lem:

"Jeg har i hele mitt liv arbeidet for at nordmenn skulle redusere sitt forbruk til fordel for global fattigdomsbekjempelse og miljø. Det har ikke norsk venstreside eller norske antirasister, som derimot er intenst opptatt av at knapt en eneste asylsøker skal sendes tilbake til hjemlandet. De krever ikke at titalls av milliarder må brukes til vaksineprosjekter, rent drikkevann, anstendige flyktningleire."

En helt ny kurs og bedre fordeling av de ressursene vi bruker på internasjonal solidaritet ville hjulpet mange flere enn vi hjelper i dag.

Det er ikke "nyrasisme" å stramme inn i innvandringspolitikken slik Utrop mener. Slutt å misbruke et viktig begrep som rasisme, det gjør meg kvalm!

Med adresse til SV og Akthar Chaudry: En solid innstramming i innvandringspolitikken kan rett og slett være fantastisk god solidaritetspolitikk - dersom ressursene brukes på mer effektivt vis. Kanskje vi kan hjelpe fem mørkhudete istedenfor én? Istedenfor "nyrasisme" vil jeg kalle dette sunn fornuft.


*)Forsvinnende få i verdensmålestokk og i forhold til hvor mange som trenger hjelp, men mange nok til å representere en dramatisk endring av befolkningssammensetningen i Norge på relativt kort tid.

Bare en tanke...

Alle har fått med seg at det trengs et kjempeløft for å minimere de negative konsekvensene av klimaendringene. Alle har også fått med seg at det er mennesker i fattige land som er mest utsatt for disse virkningene. Og at det er vi i de rike landene som må ta de tyngste løftene i klimakampen.

I dag er det vanlige å argumentere at Norge som et rikt land har en moralsk plikt til å hjelpe mennesker i andre land som er i en fortvilet situasjon, og at vi derfor må ta imot flyktninger og asylsøkere pluss evt. familiegjenforening for disse. Som Lars Sponheim sa i valgkampen "Det er 200 millioner flyktninger i verden, det skulle bare mangle om ikke Norge skulle kunne ta imot noen få tusen asylsøkere i året". Sponheim har helt rett i at det er veldig mange som kunne ha hatt behov for vår hjelp. Han har også helt rett i at vi bare hjelper en veldig liten, nesten ubetydelig, andel av disse gjennom innvandring til Norge. Vi har ikke sjans i havet til å hjelpe alle. Derfor må vi hjelpe flest mulig av disse 200 millionene.

Og da bør vi vurdere alle alternative måter å hjelpe på. Kan det hende at den beste måten å hjelpe flyktninger på er å redusere verdens framtidige konfliktnivå? Færre konflikter -> færre flyktninger. Klimaendringene vil føre til konflikter. Klimavennlig tenking er flyktningehjelp. Ikke for dagens flyktninger, men for framtidige flyktninger. Og dem er det potensielt mange av.

Selv om vi, som Sponheim påpeker, bare hjelper noen ganske få, så koster dette en hel del. UDI har et budsjett på rundt ni milliarder kroner i år. Det koster ikke så mye å gi en polsk snekker arbeidstillatelse eller en student et ID-nummer. Mesteparten av utgiftene er forbundet med asylsøkere og andre fremmedkulturelle og opplegget rund disse. 2,4 milliarder er f. eks. satt av til ren drift av asylmottakene.

Det viser seg også at 33% av de ikke-vestlige innvandrerne er økonomisk selvhjulpne, mot omtrent halvparten av resten av befolkningen. Det betyr at det er 200 000 av de fremmedkulturelle innvandrerne er like selvhjulpne som nordmenn. 100 000 er det ikke. Hvis vi antar en gjennomsnittstøtte på 150 000 kroner for hver av disse 100 000 kommer vi opp i 15 milliarder kroner. Kanskje det er mindre, kanskje det er mer, men det er i den størrelsesordenen. (Dette betyr selvfølgelig ikke at de fremmedkulturelle innvandrerne er dårligere mennesker enn oss, det er ikke lett å komme til et fremmed land, men dette representerer uansett en stor utgift.)

I tillegg kommer utvanningen av oljefondet. Dette er i dag på ca. 500 000 kroner per nordmann. Dette betyr en utvanning på 7,5 milliarder på de ca. 15000 (netto) fremmedkulturelle innvandrerne som kom i fjor. *)

Sluttsummen i dette veldig forenklede og primitive overslaget viser at den fremmedkulturelle komponenten av innvandringen til Norge, den delen som er vårt bidrag til internasjonal solidaritet, ihvertfall koster i størrelsesorden 20 til 30 milliarder kroner per år. Det blir mellom 1,3 og to millioner kroner per innvandrer. Anslaget er forsiktig, vi har for eksempel ikke tatt med utgifter til utbygging av infrastruktur som følge av befolkningsøkningen innvadringen representerer.

Jeg mener vi har et moralsk ansvar for å bruke disse pengene på en adskillig mer effektiv måte.

Vi skal hjelpe, og vi må sørge for å få så mye hjelp som mulig fra hver krone. At innvandring skal være lønnsomt er en overforenkling og en grov generalisering.

Vi bør tenke annerledes. Bygge skoler i u-land for å gi flest mulig et grunnlag for et bedre liv. Gi kvinner en mulighet for å utdanne seg og få færre barn, og i høyere alder, enn nå slik at befolkningsveksten kan dempes. Sørget for å gi mennesker i andre deler av verden en mulighet til å utvikle bærekraftige samfunn basert på kunnskap og miljøvennlig teknologi. 20-30 milliarder i året er mye penger. Man kan få mye god utdanning for det, og å dempe befolkningsveksten er essensielt for å løse klimakrisen.

Eller hvorfor ikke bygge diker i Bangladesh? Noen milliarder i året blir mange kilometer. I løpet av noen tiår kunne kanskje livsgrunnlaget for millioner av mennesker ha blitt reddet.

Utbygging av miljøvennlig energiteknologi og vannrenseteknologi i fattige land er heller ingen dårlig idé.

Alle disse tiltakene ville ha vært betydelige bidrag i klimakampen og dermed effektiv indirekte flyktningehjelp. Vi kunne ha hjulpet adskillig flere med pengene våre enn de få tusen som vi hjelper i dag. Som et lite eksempel: Organisasjonen Oxfam ber om 0,1 milliarder til nødhjelp i forbindelse med tørken i Øst-afrika. 0,1 milliarder for å redde millioner av mennesker. Det setter ting i perspektiv.

Eller et annet aktuelt eksempel: FN ber om ca 0,1 milliarder for å takle den prekære humanitære situsajonen i Jemen. Så langt har ingen penger kommet inn...


*)Og ja, polske snekkere og svenske servitører representerer også en utvanning av oljefondet*. Vi kommer opp i over 20 milliarder i utvanning hvis også vestlige innvandrere tas med. Mangel på arbeidskraft skyldes vårt urimelig store forbruk. Både materielt og av offentlige tjenester. Dette forbruket bør vi redusere. Et samfunn som er avhengig av befolkningsøkning er ikke bærekraftig.

Linker:
Klimakrisen på dagsorden

Et stort demokratisk vakuum

I dag er det kun FrP som virkelig står for en restriktiv innvandringspolitikk. Det er synd, for Frps motivasjon er å spare penger som kan deles ut som skattelette - ikke å hjelpe så mange mennesker som mulig med den potten som settes av til internasjonal solidaritet. Og det er synd fordi innvandringspolitikk er et tema mange velgere er opptatt av.

Med et rødgrønt parti eller et sentrumsparti med en restriktiv linje i innvandringspolitikken ville man ha fjernet det demokratiske vakumet som mange velgere opplever i dag. De som vil ha en kraftig innstramming i innvandringspolitikken, men som ikke vil stemme på et høyrepopulistisk parti med en uansvarlig økonomisk politikk har ingen opplagte partier å stemme på.

Dette kan føre til både en unødvendig høyredreining av politikken eller en mer liberal innvandringspraksis enn det nordmenn egentlig ønsker. Og skal integreringen lykkes må Ola og Kari være med på leken og føle seg komfortable med det antallet innvandrere som får innvilget opphold i Norge.

Får vi muligheten til å stemme på et slikt parti om fire år?

Edit: Aslak Nore vurderer å engasjere seg i politikken. En innvandringsskeptisk sosialdemokrat. Interessant!

40 milliarder, hvor mye er det?

Når pengesummer kommer opp i milliarder begynner det å bli vanskelig å ta innover seg størrelsen på tallene. Hvor mye er for eksempel 40 milliarder?

40 milliarder er:

* 800 ganger mer enn summen Norge vil bevilge som nødhjelp for å hjelpe millioner av sultrammede i øst Afrika.

* Det det koster å utdanne tjue tusen leger.

* Det det koster å gi 133 millioner barn i land som Nepal ett år med skolegang.

* Nok til å medisinere 109 millioner HIV-smittede barn i et år.

* Prisen for å løfte 9 millioner mennesker over FNs fattigdomsgrense.

Man kan hjelpe mange mennesker for 40 milliarder.

Men 40 milliarder er også omtrent det danskene regnet ut at manglende arbeidsdeltagelse blant fremmedkulturelle innvandrere kostet det danske samfunnet i 2006.

Det finnes en rekke gode og sympatiske grunner til at arbeidsdeltagelsen er så lav. Språkbarrierer, motvilje blant dansker mot å ansette fremmedkulturelle, lite eller ingen utdanning osv. De fremmedkulturelle er ikke på noen måte dårligere mennesker enn oss. Men uansett hvor gode grunnene som forklarer den lave arbeidsdeltagelsen er, så koster det i følge de danske beregningene rundt 40 milliarder i året. Over tid vil sikkert den enkelte innvandrer finne seg bedre til rette og bli mer deltagende i arbeidslivet og samfunnslivet forøvrig. Men når tilstrømmingen av innvandrere forsetter vil også disse utgiftene fortsette å være der.

De 40 milliardene representerer en gedigen sum penger. Hvorfor prioriterer vi på denne måten? Hvorfor revurderer vi ikke vårt syn på innvandring og internasjonal solidaritet?

Er det å hjelpe noen tusen innvandrere i året bedre enn tiltakene over?

Hvis ikke, hvorfor prioriterier vi som vi gjør?

Hva om vi legger sammen tilsvarende utgifter for alle i-land? Hva kunne vi ikke ha fått til...

Og sist, men ikke minst, hvorfor stiller aldri politikerne disse spørsmålene?

Mens verden putrer av gårde mener 75% av VG-netts lesere at FrP har den beste asylpolitikken. Folk ønsker en drastisk omlegging av innvandringspolitikken.

(Glem ikke: vi kan bare bruke disse 40 milliardene én gang. Vi kan ikke bruke dem både til bistand og innvandring.)

Lovende takter fra Ap, men dette kommer da i seneste laget...

Jan Bøhler og Rune Gerhardsen kommer i dag med et utspill som mange har ventet lenge på. De vil internere og siden utvise kriminelle og "selvvalgt ID-løse" asylsøkere. De har endelig oppdaget det mange har oppdaget før dem: Altfor mange asylsøkere har uærlige hensikter.

De kriminelle asylsøkerne misbruker samfunnets ressurser og velvilje for egen vinning. De mest åpenbare taperne er de som er reelt forfulgt og søker asyl av legitime grunner. De ikke fullt så åpenlyse taperne er folk som har det vanskelig i asylsøkernes hjemland. Ved å dille og dulle med "selvvalgt ID-løse" og kriminelle sløser vi vekk ressurser som kunne ha blitt brukt på skoler, medisiner, vannrenseanlegg osv. i krigsherjede og fattige land. Drift av asylmottakene kostet i fjor over en million kroner per asylsøker som ble innvilget asyl. De kriminelle og "selvvalgte ID-løse" er medvirkende til at dette tallet blir så høyt.

SV forstår ikke disse sammenhengene og Audun Lysbakken vil fortsette dagens snillismepolitikk. Hvorfor vil dere støtte uærlige personer som røver til seg midler som kunne ha gått til de svakeste? Jeg trodde vi skulle dele godene, ikke tilrøve oss dem.

Det er ikke tilfeldig at innvandrervelgerne forlater SV og beveger seg mot høyre i det politiske landskapet.

La oss få et rødgrønt parti med en restriktiv innvandringspolitikk så vi slipper å melde oss inn i FrP :). La oss få et parti for redusert innvandring, bevaring av norske verdier og norsk kultur, men også for, og dette er viktig og i rak motsetning til FrPs politikk, stor internasjonal solidaritet.

Edit: Byttet ut "ID-løse" med "selvvalgt ID-løse", da det er de som bevisst saboterer med å kvitte seg med ID-papirene sine som ødelegger. Disse er i følge Bøhler i stort flertall blant de ID-løse.